Da Claudio Ranieri ble ansatt som trener tilbake i 2015, var det mange som mente det var en feil. Ikke fordi italieneren – som har kjempet om troféer og Europacup-kvalifisering hele karrieren – ikke vet hvordan man trener lag. Snarere fordi Ranieri ikke passer for nedrykkskamp…
Det skulle vise seg at disse kritikerne hadde rett. Men, nedrykkskamp ble det heller ikke før Ranieri hadde skrevet et imponerende stykke fotballhistorie ved å lede Leicester til Premier League-tittelen.
På den ene siden er det en prestasjon som alene gjorde at Ranieri hadde fortjent ytterligere tålmodighet og takknemlighet. For selv om Leicester vant ligamesterskapet forrige sesong, gjorde det ikke Midlands-klubben til en toppklubb. De vil før eller senere rykke ned igjen fra toppserien, som også er skjebnen til alle klubbene av samme størrelse. Blackburns ligagull i 1994/1995 forhindret dem ikke fra å rykke ned kun fire sesonger senere.
Leicester-eierne hadde med andre ord mulighet til å gjøre det elegant – nemlig å stole på at Ranieri kunne snu den negative trenden, og la ham beholde jobben ved et eventuelt nedrykk. De kunne gitt en Ranieri, som var kapabel til å vinne toppserien, mulighet til å vinne Championship-troféet.
Dessverre fremstår Leicesters eiere som alt annet enn elegante. De hadde så visst ikke mye klasse da de feiret på banen som om det var de som hadde vunnet tittelen – heller enn spillerne og manager Ranieri. Ei heller var det noe ærlig og redelig ved å stikke til Spania mens de overlot oppgaven med å gi Ranieri sparken til klubbens Director of Football.
Det sier mye om Vichai Srivaddhanaprabhas manglende fotballforståelse at Ranieri fikk fyken etter hva som faktisk var et veldig godt resultat mot Sevilla forrige uke. De kunne tapt med stygge sifre, men fikk likevel med seg et viktig bortemål. Leicesters Premier League-sesong har vært en katastrofe, men ingen kan kritisere innsatsen i Champions League.
Nå må Leicester finne en erstatter for Ranieri – en oppgave som vil bli tøffere enn for de fleste andre klubbene som kjemper mot nedrykksspøkelset. Toppnavn som Guus Hiddink og Roberto Mancini har blitt koblet til the Foxes, men er dette karer som er bedre rustet til nedrykkskamp enn Ranieri?
Dette er navn som regelmessig blir koblet til jobber i toppklubber, og Premier League-tabellen forteller oss at Leicester ikke hører hjemme i den kategorien. I én vidunderlig sesong hadde Leicester all stang-inn, lykkestjerner og Fru Fortunaer på sin side. Men, slikt varer ikke evig.
Det sies at spillerne ønsker Nigel Pearson tilbake i sjefsstolen. Gamletreneren er i alle fall et mer realistisk og fornuftig valg. Pearson ledet klubben til overraskende overlevelse tilbake i 2014/2015, og la mye av grunnlaget for Ranieris suksess.
Blåtrøyene har kanskje Premier League-troféet i premieskapet og befinner seg i Champions League. Det er imidlertid ingen som bør la seg forlede til å tro at Leicester er noe annet enn hva de er. En liten klubb som på regelmessig basis vil kjempe for overlevelse i divisjonen. Fjorårssesongen var et lykketreff av dimensjoner, og de gjør best i å akseptere dét. Og deretter ansette en hardhaus som Pearson.
Sponset link:
Ha det gøy, uten risiko
