Idéen om at Pep Guardiola er en bedrager som har blitt avkledd i Premier League, bør ikke tas alvorlig. Guardiola er selvsagt en ypperlig trener. Men, hvorvidt han passer til oppgaven Manchester City er et ganske annet spørsmål…
Det spekuleres ofte i hvordan de beste managerne vil gjøre det dersom de får ansvaret for såkalte småklubber. Et lag uten superstjerner og med begrensede ressurser tilgjengelig. Hadde de likevel levert varene?
For en del av disse trenerne ligger svaret å finne i de første jobbene på CV’en. Carlo Ancelotti startet karrieren med å føre Reggiana til Serie A. Jose Mourinho opplevde på sin side interesse fra Porto etter å ha gjort sine saker godt med Uniao de Leira.
Guardiola, derimot, startet på toppen. Joda, han holdt tømmene i Barcelona B i en sesong før han overtok ansvaret for førstelaget. Ikke bør forledes til å tro at han har slummet rundt blant fotballdvergene. Mannens unge spillertropp inkluderte fjes som Sergio Busquets, Pedro og Thiago.
Spanjolens debutsesong på Nou Camp var i sannhet en strålende en. Han omformet et lag som endte på tredjeplass under Frank Rijkaard den foregående sesong. Da skal vi ikke ta fra Pep at han fikk Barca til å fungere igjen. Som slett ikke var en liten jobb. Men, de færreste trenere arver en tropp som inkluderer navn som Carles Puyol, Xavi, Andres Iniesta, Thierry Henry, Samuel Eto’o og Lionel Messi.
Etter å ha oppnådd perfeksjon i Barcelona, var Guardiola tilsvarende velsignet i Bayern München. Der tok han over en klubb som nettopp hadde vunnet Champions League og hjemlig dobbel. Hans taktiske eksperimentering nådde nye høyder, ettersom tankene hans ble perfekt oversatt av Bayerns mange verdensstjerner.
Utenfra kan Manchester City ha fortont seg som en oppgave ala Barcelona og Bayern München. Spillere som Kevin De Bruyne, David Silva og Sergio Agüero ville gått inn i enhver førsteellever. Men, ser man under overflaten, er City-stallen sørgelig fattig på stjerner.
Backene har lengst passert middagshøyden, mens midtforsvaret er et eneste stort kaos. På midtbanen mangler de lyseblå dekning. Alle milliardene City har brukt til tross, dette er en spillestall som virkelig har behov for en overhaling. Og dét er ikke en jobb Guardiola har forsøkt seg på tidligere. Kun en idiot vil hevde at Pep ikke klarer det, men hans første disposisjon – erstatte Joe Hart med Claudio Bravo – har ikke vært annet enn en fiasko.
Det å signere en keeper på grunn av hans evner med ballen i beina – bare for å se den samme målvakten feile grundig med hendene – oppsummerer Guardiolas fotball-idealisme. Slikt skaper nemlig unødvendige problemer.
For Guardiola har det egentlig aldri vært nok å vinne. Han har alltid flyttet grenser hva gjelder krav til egne spillere. Men, der hvor Barcelona og Bayern hadde stjerner som kunne omsette mannens grandiose planer til virkelighet, er Citys spillermateriell rett og slett ikke godt nok.
Det finnes to løsninger. Det ene er å kjøpe spillerne som står i forhold til ambisjonene. Det andre er et Guardiola legger egoet til side og gjør ting enkelt i fortsettelsen.
Manchester City er muligens ikke en klubb man kan sammenligne med verken Barcelona eller Bayern München. Men, dette er uansett Guardiolas største utfordring i karrieren. Å få City-skuta på rett kurs blir en test på hvor god Guardiola egentlig er.
Sponset link:
Ha det gøy, uten risiko
