Hvorfor vil ”ingen” spillere til Chelsea?

Du er regjerende Premier League-mester, du har en briljant manager og verdens tredje høyeste lønnsbudsjett. Lett å signere spillere, ikke sant?  

Overraskende vanskelig, faktisk. Chelseas frustrerende overgangssommer er et godt bevis så nevnte. Klubben har fått en kald skulder av en rekke spillere, noe som kan indikere at det er store problemer i kulissene.

Alex Oxlade-Chamberlains beslutning om å gjøre Liverpool-spiller av seg, fremfor å flytte innad i London, var helt naturlig. Conte ønsket å bruke ham som vingback på høyresiden, mens Liverpool bød på en rolle sentralt på midtbanen eller som kantspiller. Det kan også tenkes at han ikke ønsket å provosere Arsenal-fansen mer enn nødvendig, og dermed valgte bort muligheten for å gå til en London-rival.

Det er imidlertid andre tapte overgangsmål som burde volde hodebry på Stamford Bridge. Man antok eksempelvis at Romelu Lukaku ville returnere til Chelsea denne sommeren. Klubbens nølende fremferd lot Jose Mourinho snappe belgieren foran nesa på gamleklubben.

Det å bli valgt bort til fordel for Manchester United er så sin sak. Men, det er imidlertid en del år siden sist Tottenham kunne friste spillere fra å gå til Chelsea. Likevel ser det ut til at så har skjedd ved to anledninger denne sommeren. Høyrebacken Serge Aurier og spissen Fernando Llorente var nemlig begge ønsket som forsterkninger av Antonio Conte.

Llorentes overgang til Spurs var kanskje spesielt underlig, tatt i betraktning at angriperen spilte for Juventus under ledelse av nettopp Conte. Ikke minst at han lå an til mer spilletid i blått enn på Wembley. Så har vi den pussige overgangssagaen rundt Ross Barkley. Etter å ha vært koblet til Tottenham hele sommeren, lå han an til å signere for The Blues like før overgangsvinduet stengte. Slik ble det imidlertid ikke. Everton-spilleren valgte å trekke seg fra avtalen, og heller vente til januar før han bestemmer seg for fremtiden.

Chelsea foretok likevel to spillerkjøp for fløyta gikk. Men, ingen av dem er egnet til å få Blues-fansens hjerter til å slå særlig kjappere. Den italienske høyrebacken Davide Zappacosta var åpenbart en nødløsning, etter at både Aurier og Oxlade-Chamberlain glapp. Kjøpet av Danny Drinkwater for £35 millioner virker kun som tull, når klubben heller kunne beholdt Nemanja Matic og samtidig unngått å forsterke en rival.

I forkant av forrige sesongs siste serierunde – da Premier League-gullet allerede var sikret – hadde Conte kun benyttet 16 spillere fra start. I en sesong hvor klubben var heldig med skader og slapp forstyrrende europacupspill. Med Champions League på menyen ser Chelsea ut til å ville slite med både dybde og bredde i stallen – spesielt på posisjoner som venstreback, stopperplass og på topp.

Det gjør det bare ytterligere vanskelig å forstå hvorfor Chelsea har latt så vidt mange unge spillere få forlate klubben denne sommeren. Nathan Ake, Nathaniel Chalobah og Dominic Solanke har alle funnet seg nye arbeidsgivere i Premier League. Navn som Tammy Abraham, Ruben Lofthus-Cheek og Kurt Zoma har alle blitt leid ut.

Kanskje dette er noe av forklaringen på hvorfor en spiller som fremdeles er under utvikling – som Ross Barkley – har kommet til at Chelsea ikke er klubben for ham? Det er ganske enkelt ikke rom for gutter i lære i Vest-London. Og det kan i sin tur forklares med at tålmodigheten med trenerne er så vidt dårlig.

Chelsea kan tilby muligheter for å kjempe om troféer samt solide lønninger. Hva de derimot ikke tilbyr, er stabilitet. Den neste krisen er aldri langt unna, og kan komme denne sesongen allerede.